Denne bloggen skal jo som det står over omhandle briller, vêr og teikn i tida. Hittil har imidlertid fordelinga av desse (særs viktige og kanskje ulike) tematikkane vore mildt sagt urettvis. I opphavet var der "Briller" (i alle fall i ein tittel), seinare har det stort sett vore teikn i (den aserbajdsjanske) tida.
Så denne oppdateringa handlar då om vêr.
Eller meteorologar, strengt tatt.
Eller meir konkret korleis meteorologen egentlig ser ut.
Sidan eg ser på meg sjølv som Fagmann (med stor F, ja!) er det særs viktig at dette temaet vert gått gjennom på ein vitskapeleg forsvarleg måte. Når ein har funne nye oppdagingar som rykker ved den rådande konsensus i vitskaplege kretsar er det vanleg å ha starte sitt innlegg med ein gjennomgang av den konvensjonelle kunnskapen og den noverande oppfattninga ikring problemstillinga ein jobbar med.
Og det gjer eg no:
Mange meiner den typiske meteorologen ser slik ut:
Andre folk meiner sjølvsagt dei ser slik ut:
I dei siste par åra har også ein aukande (men framleis heilt eksepsjonelt liten) skare menneske kome i skade for å tru dei ser slik ut:
medan andre (og ganske mange fleire verkar det som) hevdar (nokså feilaktig) at dei ser slik ut:
Nyare forsking syner faktisk at ingen av desse oppfatningane er heilt korrekte... Nei, det var kanskje å ta litt i. Men forskinga viser i alle fall at meteorologens sanne ansikt kan vere meir variert enn som så. For den typiske meteorologen kan også sjå slik ut:
Ein kan like det eller ikkje, men fuglane skal vite at det er desse menneska som har komponert følgjande interessante og meteorologi-lada snutt:
Eg er imidlertid ein av dei som trur, mest truleg sidan eg ikkje har sett så mange stormar. Dei 2 øverste meteorologane i denne posten har sett mange fleire stormar, og dei har difor (kanskje i alle fall) tal-lause grunnar til ikkje å tru at vêret vert som varsla uansett kva dei gjer.
Men det underteikna likevel veit (og alle andre meteorologar med han) er at etter regn kjem sol. Og det er ikkje uvanleg at det er nettopp denne type bodskap ein må kome med når ein Dagblad-journalist ringer og spør korleis vêret vert om 4 månader.
Denne samlinga meteorologar heiter for øvrig "Young Guns" (inkluderer verken Emilio Estevez eller Kiefer Sutherland though). Songen (eller vêrvarslet som eg likar å sjå på dette som) heiter "There will be rain". Denne songen (eller vêrvarselet) bør få deg i godt humør på ein regntung dag!
Enjoy!
Wednesday, December 22, 2010
Monday, December 13, 2010
Far og son i Baku
Questions:
Er dette Far(til høgre) og Son(til venstre)? I Baku? På ein flott kveld?
Svara er høvesvis: Nei, Ja og Ja. Men enkelte innfødde har i kveld stått knallhardt på for å overbevise oss om at svara verkeleg er: Ja, Ja og Ja.
Det har vore ei felles forståelse mellom "Far" og "Son" at dei er som 2 dropar vatn når det gjeld mangt og mykje. At vi skulle ha denne koplinga reint genetisk har vel likevel aldri falle skikkeleg inn, verken hjå "Far" eller "Son". (Håpar for øvrig dette er ei problemstilling vi slepp å.. vel. ta vidare stilling til i framtida. Det ville vorte problem.).
Men ikveld kom altså spørsmålet; på sjølvaste avslutningsmiddagen for Baku-opphaldet til underteikna. Spørsmålet kom til og med på god og ekte Aserengelsk (eller Engaserbajdsjansk, kanskje. Vedkomande har litt for god engelsk til å kalle det Aserengelsk). Vedkomande jobba på denne staden i Baku:
.
Og vi må ta det først: Pub Tortuga! Smak på namnet! T-O-R-T-U-G-A. It goes without saying at dette er tilhaldsstaden for dei verste piratane i by'n! (Byen er stor, og piratane her er mange!!)
Ifølgje dei som jobbar her er piratfedre altså ikkje framande for å ta med piratsønene sine hit. Samtala utarta seg nemleg omtrent slik:
Bardame1 (utbryt, ganske plutseleg): Fredo, you his Father?
Frode (På Aserengselsk heiter Frode Fredo) og underteikna ser rart på kvarandre og utbryt meir eller mindre i kor : eehhhehhh. Nooo?
Bardame2 (henvender seg til underteikna): What is your name?
Underteikna: My name Stig-Arild, but you can call me Steve. Or Johnny-boy or Per or whatever you want.
Bardame1: How old are you?
Underteikna: 27
Bardame2 (kniser): Hahahahh! You kidding right?
Underteikna: No!
Bardame1 (henvender seg til Fredo): Fredo, how old are you?
Frode: 31
Bardame2 (kniser): Hahahahh! You kidding right?
Frode: No!
Bardame2: You have IDs, yes?
Fredo og underteikna i kor: No!
Underteikna tek gjerne på seg deler av skulda for at aldersulikskapen til "Far" og "Son" nett denne kvelden tilsynelatande var ekstra stor. "Far" har nemleg samla Baku-skjegg heile tida. Det har for såvidt "Son" gjort også, men "Sonen" tok desse (korte og særs spreidde) stubbane idag tidleg som eit ledd i fornorskingsprosessen han er inne i for tida. Resultat: Den mjukaste babyhuda du kan tenke deg!
Forresten, underteikna har på eit langt tidlegare stadium enn dette fått tilnamnet "Emperor of Baku" av ein irsk kollega. Dette tilnamnet har betydd mykje! Men etter denne hendinga vert tilnamnet sikkert berre endra til "Sonen". Ikkje like stas muligens, men kanskje desto meir passande. Underteikna har vel aldri vore så veldig keisarleg av seg. Og han er trass alt ein "son" (i tillegg til at skjeggveksten ikkje er på høgste keiserlege nivå).
No reiser "Sonen" heim til fedrelandet. Og om 1 dag, 14 timar og 21 minutt stig han ned frå himmelen for å døma levande og døde! Pass dykk, Noreg!
:)
Thursday, December 2, 2010
Autoritetar som triggar ungdomsopprør nummer 2.
Idag følte eg meg plutseleg 10 år yngre. Og årsaka til dette er ikkje beintfram, så her kjem historia (fortalt i 3. person utan at eg har nokon god grunn for akkurat dêt...) :
"
Ok. Så den livsfarlege gata skal kryssast på veg til jobb. Fagerlien får håp om at dette skal gå bra då han får auge på ein kar som liknar litt på han på dette biletet:

, men han var litt tynnare. Og det var mørkt. Den venlege politimannen stoppar trafikken for Fagerlien og ein bil som ser slik ut:

byrjar å rope kraftig, truleg av typen "BEGYNN PÅ OPPGÅVA MED Å TA DEG OVER VEGEN, UTANLANDSKE MANN!!!"
Fagerlien meiner han var på ungdomsopprørets sti for nokre år sidan (blant anna ved å gje bidrag til suspekte engelske tekstar i eit lokalt band, samt spele høg og sint gitar på guterommet), men opprøret vart aldri større enn at han fortsatt gjer (blindt!) som han vert fortalt av autoritetar. Og ein blålys-dekorert aggressivt ropande politibil på eit framandt språk bør kunne karakteriserast som ein autoritet. Egentlig ein ganske stor ein. Så han byrja på oppgåva med å ta seg over vegen; både på kroppspråket og tonefallet i stemma syntest i alle fall Fagerlien bestemt det var akkurat den handlinga autoritetane ynskte skulle utførast.
Når Fagerlien er nesten halvvegs over 8-felts vegen byrjar politimannen å vinke med den oransje greia si. Fagerlien anar ufred når 10 rader med bilar (eit køyrefelt er ikkje nødvendigvis berre EITT køyrefelt i dette landet) byrjar å leike med gassen (til glede for alle som likar frisk luft). Dei slepp så clutchen (til glede for dei av oss som likar manuelt gir) og brasar mot Fagerlien (til STOR glede for Fagerlien).
Det som gleder Fagerlien er at han på ein (ikkje reint lite, faktisk) demonstrativ måte torer å halde fram med tempoet på gangen sin (provoserande sakte). Han ensar ikkje dei 2-3 radene med bilar som no må bråstoppe for dette egoistiske, sjølvsentrerte foretak. Det tutast. Frå Lada'ar, Porscher og Mercedesar. Bilar med blinkande blålys ropar og fresar. Folk ristar på hovudet. Nokon peikar kanskje, andre ler. Og Fagerlien går (fortsatt sakte) med oppreist rygg medan han avleverer gloser på gøtt Gløppsk til omverda generelt og autoritetane spesielt. Inni seg. Sjølvsagt.
"
Denne gongen gjekk det veldig bra! Men for å redde mitt eige skinn og slutte å høyre blindt på autoritetar, må eg tydelegvis vurdere å gjere ein re-union med ungdomsopprøret mitt, og denne tanken kom så klårt fram at eg rett og slett følte meg 10 år yngre...
Så eg tek kanskje blyanten fatt snart og byrjar med å snekre saman "poetiske" engelsk-språklege song-tekstar att. Kanskje eg skal byrje å spele gitar att?
Og til dei som eventuelt må gjennom den pinsla: Det er ikkje Fagerlien sin feil! Skuld heller på autoritetane i det søraustlege hjørnet av verdsdelen vår...
"
Ok. Så den livsfarlege gata skal kryssast på veg til jobb. Fagerlien får håp om at dette skal gå bra då han får auge på ein kar som liknar litt på han på dette biletet:

, men han var litt tynnare. Og det var mørkt. Den venlege politimannen stoppar trafikken for Fagerlien og ein bil som ser slik ut:

byrjar å rope kraftig, truleg av typen "BEGYNN PÅ OPPGÅVA MED Å TA DEG OVER VEGEN, UTANLANDSKE MANN!!!"
Fagerlien meiner han var på ungdomsopprørets sti for nokre år sidan (blant anna ved å gje bidrag til suspekte engelske tekstar i eit lokalt band, samt spele høg og sint gitar på guterommet), men opprøret vart aldri større enn at han fortsatt gjer (blindt!) som han vert fortalt av autoritetar. Og ein blålys-dekorert aggressivt ropande politibil på eit framandt språk bør kunne karakteriserast som ein autoritet. Egentlig ein ganske stor ein. Så han byrja på oppgåva med å ta seg over vegen; både på kroppspråket og tonefallet i stemma syntest i alle fall Fagerlien bestemt det var akkurat den handlinga autoritetane ynskte skulle utførast.
Når Fagerlien er nesten halvvegs over 8-felts vegen byrjar politimannen å vinke med den oransje greia si. Fagerlien anar ufred når 10 rader med bilar (eit køyrefelt er ikkje nødvendigvis berre EITT køyrefelt i dette landet) byrjar å leike med gassen (til glede for alle som likar frisk luft). Dei slepp så clutchen (til glede for dei av oss som likar manuelt gir) og brasar mot Fagerlien (til STOR glede for Fagerlien).
Det som gleder Fagerlien er at han på ein (ikkje reint lite, faktisk) demonstrativ måte torer å halde fram med tempoet på gangen sin (provoserande sakte). Han ensar ikkje dei 2-3 radene med bilar som no må bråstoppe for dette egoistiske, sjølvsentrerte foretak. Det tutast. Frå Lada'ar, Porscher og Mercedesar. Bilar med blinkande blålys ropar og fresar. Folk ristar på hovudet. Nokon peikar kanskje, andre ler. Og Fagerlien går (fortsatt sakte) med oppreist rygg medan han avleverer gloser på gøtt Gløppsk til omverda generelt og autoritetane spesielt. Inni seg. Sjølvsagt.
"
Denne gongen gjekk det veldig bra! Men for å redde mitt eige skinn og slutte å høyre blindt på autoritetar, må eg tydelegvis vurdere å gjere ein re-union med ungdomsopprøret mitt, og denne tanken kom så klårt fram at eg rett og slett følte meg 10 år yngre...
Så eg tek kanskje blyanten fatt snart og byrjar med å snekre saman "poetiske" engelsk-språklege song-tekstar att. Kanskje eg skal byrje å spele gitar att?
Og til dei som eventuelt må gjennom den pinsla: Det er ikkje Fagerlien sin feil! Skuld heller på autoritetane i det søraustlege hjørnet av verdsdelen vår...
Subscribe to:
Posts (Atom)




